Reisen

Forberedelsene
angående sikkerhet
Etappe 1
Canada/ Alaska

Etappe 2
Los Angeles til Mexico
Start | << forrige - neste >>
Mellom Amerika
Sør Amerika

Etappe 3
Australia
Etappe 4
Singapore/ Laos
Etappe 5
Kina/ Russland
Takk - til alle
som hjalp til med realiseringen
   

Fra 12.02. - 23.02.2014

Mexico, halvøya Baja, Hgw 1

Tilbake på fastlandet, Hgw 15

Hgw 16, vei nr. 12

Tur/Retur Creel-Batopilas


OBS: Lenker fra bildeoverskriftene med "(f)" bak går til tilsvarende album på facebook-siden min - der finner du mange flere flotte bilder!
12.02.14 - Campingplass i Loreto, Baja (f)

Campingplassen i Loreta hadde fått ufortjent høy rating i boken til AAA. Tett mellom bilene, kun to dusjer/wc. Men vakkert dekorert og flotte blomster slik vi er vant til å se i middelhavs landene. Vi lå helt inntil havet, men en husrekke med ferieleiligheter stengte utsikten. På utsiden av husrekka hadde jeg flott utsikt til havet. Man kan ikke få alt her i livet, men det er ingen grunn til å besøke denne plassen igjen.
13.02.14 - Loreto til La Paz (f)

Den siste delen av turen, fra havet i vest og til La Paz var det rett og atter rett fram, det var ikke mye jeg behøvde å vri på kringla den dagen, nei. Det interessante for meg var naturligvis det helt annerledes landskapet som er her i forhold til Europa. De stedene det var tilgang til vann, var det frodig og noe kveg. Men alt i alt kun ørken og atter ørken med mengdevis av de velkjente mangearmede kaktusene som kan bli flere hundre år gamle.
13. til 19.02.14 - Dagene i La Paz, Baja (f)

Min plan var å ta ferge til fastlandet på søndag, men ferga var ”out of order”. Jeg kunne få fergebillett til Onsdag den 19. februar. Jeg hadde bilen til oljebytte og service på VW verkstedet. Hyggelige og hjelpsomme folk. Men da jeg hentet bilen og skulle kontrollere reimene var ikke reima for servopumpen strammet. Ble hurtig gjort med en beklagelse. Ellers var prisen en tredjedel av hva jeg hadde betalt i Canada og USA. Kun ca 160 USD med alt.
15.02.14 - Kunstnerne J.T. & Richard, La Paz (f)

På lørdagen kjørte Richard meg til de nye ekslusive områdene som ble utbygget i La Paz. Han ville vise meg hva de drev med. I Mexico finnes det fra gammelt av mye hule malerier, tilsvarer våre hellerisninger. De tok kopier, tegnet disse og laget figurer i stål.
J.T. & Richard var ikke bare kunstnere, de var også samlere. Huset var fullt av egen og gammel afrikansk kunst (f).

19.02.14 - Liten fugl på speilet

Jeg var på campingplassen i La Paz hele 6 døgn. Hver dag, flere ganger om dagen fikk jeg besøk av denne vakre fuglen. Jeg ble aldri lei av å titte på den! Jeg vet ikke om den forstod at det var bilde av seg selv, eller om den ville kurtisere en artsfrende!
19.02.14 - 17 timer i havna La Paz (f)

Etter tre billett kontroller ble jeg anvist plass og fikk beskjed om at ferga først skulle gå kl. 23.00. De timene ble lange og varme, nesten 50 grader inne i bilen og ca 34 grader ute i skyggen. Det viste seg at ferga først gikk kl. 04.00 om morgenen. Det ble i alt 17 timer å venta på kaia. Etter solnedgang kl. 18.00 ble det levelige vilkår og jeg fikk laget kveldsmat.
20.02.14 - Los Mochis til Ciuad Obregon (f)

Det ble en kort natt med lite søvn. Det var lugarer om bord, de var etter sigende utsolgt. Jeg var relativt heldig og sikret meg en sovestol sammen med lastebilgutta. En liten salong med ca 50 stoler. Halvmørkt, TV en stod på for fullt hele natta. Folk kom og gikk, søvn ble det derfor lite med. Vi klappet til kai kl. 11.00, og allerede kl.12.30 var jeg i land. Det ble en relativ kjedelig kjøretur, motorvei, rett og flatt som en pannekake.
20.02.14 - Motell "Valle Grande" i Ciudad Obregon (f)

Etter 270 km bak rattet og etter en natt med lite søvn var det herlig å parkere bilen foran rommet på motellet ”Valle Grande”! Sjelden har en øl smakt så godt! Mens jeg pakket ut kom direktøren Gabriel Sanelli forbi, vi slo av en prat, han var veldig interessert i min tur. Ikke lenge etter fikk jeg besøk av to hyggelige unge damer, de hadde med gode kaker, en hilsen fra direktøren.
21.02.14 - Ciudad Obregon til Yecora (f)

Turen startet ved havnivå og endte på over 2.000 m. Smal vei, greit å møte personbiler, men måtte ofte stoppe når jeg møtte lastebiler. Veien hadde enorme slaghull, tett i tett, masse svinger ofte krappe, oppover og nedoverbakker. Gjennomsnittsfarten ble på under 40 kmt. Så om jeg hadde kjedelig kjøring dagen før, fikk jeg i dag nok å konsentrere meg om.
22.02.14 - Motellet i Yecora, enkelt og nesten greit! (f)

Den største mangelen var at det ikke var noen former for oppvarming. Lys var det også så som så med. Noen brytere virket og andre ikke. Noe særlig varmtvann var det heller ikke. Det eneste lyset var lyset i taket, med bryter ved inngangsdøra. Døra lot seg heller ikke låse, kanskje det jeg likte minst.
22.02.14 - Fra Yecora til Creel (f)

Terrenget her er et høydeplatå, opprevet av daler og kløfter. Jeg har forregnet meg kraftig på tid og distanser. Veiene går i 180 grader hårnålsvinger opp og ned mellom 1.500 m og 2.500 m. Man er ikke før kommet til toppen, så går det utover igjen. Det er vanskelig å klare mer enn 40 lm/h. Denne delen av Mexico virker utrolig fattig, her oppe i de små dalene er det utrolig at noen kan livnære seg.
22.02.14 - Creel (f)

Creel er en forholdsvis stor by på noen tusen mennesker. Trafikknutepunkt, den berømte Mexikanske jernbanen har et av sine hovedstopp her. Mange hoteller og moteller for alle som tar denne jernbane turen.
23.02.14 - Creel til Batopilas T/R, del 1 (f)

Det samme landskapet og type vei som jeg hadde hatt de siste to dagene. Men enda mer og større slaghull. Veien var også tydelig brattere. Mye første gear oppover, nedover også mye første gir for å spare bremsene. Det holdt ikke med annet gir nedover, og da er det bratt!
23.02.14 - Creel til Batopilas T/R, del 2 (f)

Etter nesten 1,5 timers kjøring, slik jeg nå var vant til, opp og ned stod jeg ved punktet hvor veien klamrer seg fast til fjellsiden med utallige svinger. Jeg skulle ned ca 1.250 meter.

23.02.14 – Creel til Batopilas T/R, del 3 (f)

Den siste delen ned til bunnen av Canyonet må jeg si var en prøvelse. Enkelte steder så smalt at jeg lurte på om det var plass til meg. Stupet flere hundre meter rett ned bare noen cm fra ytterhjulene. Jeg tenkte på utrykket "no risk no fun" flere ganger. Jeg måtte nyse en gang, da stoppet jeg, jeg ønsket ikke å havne i ura!

 

Start | << forrige - neste >>
 
©2013 / webmaster: annale@online.no