| |
|
|
Fra 14.01. - 30.01.2014
Hgw 15 og Hgw 40, Route 66
Hgw 64 til Grand Canyon
Hgw 89, Hgw 163 nordover til Monument Valley
Hgw 163 til Mexican Hat, en liten vei 261 rett
nordover
Hgw 95, Hgw 24 østover mot Torrey
Hgw 12 til Bryce National Park
Hgw 89A til Arizona
OBS: Lenker
fra bildeoverskriftene med "(f)"
bak går til tilsvarende album på facebook-siden
min - der finner du mange flere flotte bilder! |
14.01 til
18.01.14 – Klargjøring av bilen i Los Angeles
Det viktigste var å få justert forstillingen
igjen, ved forstillingsjusteringen ved siste reparasjon var
det ikke skrudd fast ved indre/øvre bærebruer (de som ble reparert).
Jeg fant frem til et bra verksted, der kunne de imidlertid konstantere
at det var slark i øvre/ytre kule på høyre side. Det var også
slark på endeleddet høyre side. Ikke mye, men jeg ville reparere
dette nå når jeg hadde mulighet. Fredag morgen ble det reparert,
snaue tre timer. Venstre side ble tatt samtidig. I etterpåklokskapens
tegn burde jeg ha byttet alle bevegelige deler i forstillinga
før turen startet ... |
20.01.14 –
Rout 66 Needles til Oatman
Kjørte mandag morgen over grensen til Arizona
til Topock hvor jeg skulle ta av Hgw 40 og inn på den berømte
Rout 66. |
20.01.14 –
Rout
66 Needles til Oatman (f)
Når det gjelder selve Rout 66 var veien utrolig
svingete og ikke i særlig god forfatning, noe turisttrafikk.
|
20.01.14 –
Rout 66 Oatman via Kingman til Seligman
Gamle biler ser ut til å være obligatorisk
dekorasjoner langs Rout 66. Jeg rakk frem til Seligmann og campingplass
før det ble mørkt. Jeg var eneste gjest.
|
20.01.14 –
Rout
66 Oatman via Kingman til Seligman (f)
Jeg passerte igjen jernbanen, jeg slutter
aldri å bli imponert over lengden på tog settene og de kraftige
diesel lokmotivene. Som regel tre stk, et foran, et i mitten
og etbakerst. |
21.01.14 -
Seligman
til Grand Canyon (f)
Jeg vet ikke hva moder jord skal vise meg
som er større, villere og flottere enn Grand Canyon. For de
av dere som ikke har vært der - det kan anbefales med et besøk! |
23.01.14 -
Grand
Canyon til Monument Valley (f)
Turen fra Grand Canyon til Monument Valley
er en passe dagsettappe. Jeg kom av gårde tidlig på formiddagen,
det var minusgrader og kaldt. |
24.01.14 –
Monument
Valley (f)
Jeg var også her i september 1979, og jeg
ville oppleve det igjen. Jeg ble ikke skuffet minst like flott
som den gangen. |
24.01.14 –
Mon.
Valley til Torrey via ”fjellveggen” (f)
Det var bare å sette bilen i første gir og
ta tiden til hjelp. Veien var ikke spennende, men utsikten var
fantastisk. På toppen var jeg igjen på over 2.000 m. |
24.01.14 –
Videre
fra ”fjellveggen” og til Torrey (f)
Km etter km med vilt landskap, jeg satt bare
og koste meg i flere timer. Veien var også veldig god og lett
å kjøre på. Ekstremt lite trafikk, jeg tror jeg møtte to biler.
|
24./25./26.01
– Motell i Bicknell ved Torrey, Utah
Endelig så jeg et skilt ”Sunglow Motell,
Bicknell open Year around.” Her tok jeg overlykkelig inn. Ligger
på Hgw 24 noen km fra Torrey. Jeg ble her to netter. Det var
hele -10 grader C, og derfor ikke aktuelt å campe uten varme. |
27.01.14 –
Torrey
til Bryce Canyon Park (f)
Etter Torrey ble det fort øde og ingen trafikk.
Veien gikk oppover og oppover, mye snø ble det etter hvert også.
Det ble mye 2. gir, i noen av de bratteste bakkene ned i 1.
gir, til slutt var jeg nesten i 3.000 moh. |
28.01.14 –Bryce
Canyon Park (f)
På samme måte som Grand Canyon lagt fint
til rette for å se på canyonet. Flotte parkeringsplasser og
nesten ikke turister. Bryce Canyon er ikke så imponerende storslått
som Grand Canyon, det ser helt annerledes ut etter millioner
med år av erosjon. Figurene er på en måte mer interessante.
|
28.01.14 –
Bryce
Canyon Park til Kanab, Utah (f)
Storslagent, øde og med lite trafikk.
Få overnattingsmuligheter i kulda. Ble derfor glad når jeg kom
til Kanab hvor det var flere campingplasser. Kanab er et sted
med flere tusen innbyggere her langt ute i ørkenen og hadde
tidligere hvert et av sentrene for western filmer. |
30.01.14 –
Kanab
til Glen Canyon, Arizona (f)
Jeg har endelig lært meg at USAs nasjonalparker
bør man besøke og ta en titt på. Ulempen er at det koster som
regel USD 25. Jeg burde ha kjøpt meg et årspass med en gang,
da hadde jeg spart minst USD 100. Parken var som vanlig spennende
med utallige forskjellige fjell formasjoner. Det mest artige
er hvordan blokkene som har falt ned fra fjellene har endret
seg gjennom årtusende. |
|
|
Start | <<
forrige - neste >>
|
