| |
|
|
Fra 14. september - 01. oktober 2013
(16. august - 12. september var jeg i Alaska.)
Sørover på Hgw 97, av på Hgw 99.
Videre på Hgw 97 på vei mot Vancouver.
Hgw 1 Vancouver Island til Okanhagen.
Fra Orkanhagen til Chelan (USA)
Reisen fortsetter
i USA.
OBS: Lenker
fra bildeoverskriftene med "(f)"
bak går til tilsvarende album på facebook-siden
min - der finner du mange flere flotte bilder!
|
14.09.13 -
Toke til Haines Junction
Tilbake til Canada. Bra vær og flotte høstfarger.
Men ikke det dramatiske landskapet som jeg var blitt bortskjemt
med. Det mest spennende var at jeg igjen så en elgku med kalv.
Jeg klarte å få "skutt" kua i spranget!! |
14.09.13 -
Kluane Lake
Noe av det flotteste på turen til Haines
Junction var sjøen Kluane Lake.
|
15.09.13 -
Haines
Junction til Haines (f)
Turen fra Haines Junction over høysletta
og ned til den lille havne byen Haines var flott. Spesielt nedkjøringen
til fjorden, kjørte på høyde med alle isbreene på andre siden
av dalen. Noen få km før Haines kjørte jeg inn i Alaska igjen. |
15.09.13 -
"Alaska
Marine Hgw" til Petersburg (f)
Avgang var kl. 17.00 vi skulle nå til hovedstaden
Junau. Der måtte jeg i land med bilen og bytte ferge. Ca to
timer å vente på land, avgang videre kl. 01.00, 16.09. Turen
gikk videre til den hel norske byen Petersburg. Det var som
å være på hurtigruta. Fantastisk landskap og hyggelige mennesker. |
16.09.13 -
Petersburg,
"Little Norway" (f)
Jeg var blitt fortalt at Petersburg var den
mest norske av alle plasser i Alaska. Byen var etablert av nordmannen
Peter Buschmann i 1897. Byen vokste til å bli den viktigste
fiskeribyen i Alaska. I mange år hadde byen den største gjennomsnittsinntekten
i Alaska. Fortsatt er den av de høyeste. Da jeg stod ved rekka
og studerte byen kunne jeg føle den aktiviteten som var der.
|
16 til 17.09.13
- Petersburg
til Prince Rupert (f)
Etter en god time i Petersburg havn, gikk
turen videre sørover mot Prince Rupert. På veien sørover var
vi også innom havnene Wrangell og Ketchikan. Jeg var ombord
i ca 36 timer. Ble derfor kjent med mange andre passasjerer,
mange tyskere var underveis. I baren opplevde jeg noe merkelig,
det var ikke tillatt å gi tips! |
20.09.13 400.000 km!!
Ja, idag noen km sør for Prince George
rundet speedometeret på bilen 400.000 km. Det er en bra distanse
for en 23 år gammel bil!
|
21.09.13 –
Barkerville
Historic Town (f)
Alle ansatte var kledd i tidsriktige drakter.
På grunn av det dårlige været ble jeg ikke mange timene. Men
det var program og spesielle omvisninger hele dagen. Flott og
profesjonelt gjort. Jeg er derfor glad at jeg lot meg friste
til å besøke Barkerville. Og hvorfor ble det by her?? --- naturligvis
de fant gull her også! |
22.09.13 – Lac
la Hache til nord for Chache Creek (f)
Akkurat i veikrysset Hgw 97 og Hgw 99 lå
det en historisk Ranch. Dette hadde jeg lyst til å se nærmere
på. Og hvem traff jeg igjen, jo Linda og Andre fra Sveits.
I løpet av kvelden kom det en tysk pensjonert sjømannsprest
med kone, han kunne snakke skandinavisk. Et hollandsk ektepar
dukket også opp. Etter at vi alle hadde spist hver for oss
samlet vi oss ved felles leierbål. Linda fra Sveits hadde
med seg gitaren. Det ble en hyggelig kveld, som vanlig når
folkene tør å ta kontakt med hverandre.
|
23.09.13 -
Rådyr i veien!
Dyr er bestandig spennende, særlig "ville"
dyr. Det er spennende når de hopper ut i veien foran deg. Så
lenge jeg ikke skader dem, bilen eller meg er det bare hyggelig.
Disse rådyrene hoppet foran meg flere hundre meter!
|
23.09.13 –
Videre
på Hgw 97 på vei mot Vancouver (f)
Før og etter Lillooet var det spennende veier
og spesielt landskap. Landskapet var som en ørken. Alt regnet
blir igjen på kysten, kun noen få mm nedbør kommer over fjellene
fra kysten. Men det går store elver gjennom området. |
23.09.13 -
Den første punkteringen!
På de svingete veiene etter Lillooet syntes
jeg bilen var blitt slengete, klarte ikke å skjære svingene
så stødig som jeg var vant til. Ut til siden veds første mulighet.
Ganske riktig punktert på Høyre bakhjul. Ergelig men jeg stod
trygt og sikkert for et hjulbytte. Litt duskeregn var det også.
Hjulbyttet gikk greit, etter en god halvtime var alt på plass
igjen. |
26.09.13 –
Parksville
til Tofino (f)
Turen fra Parksville tvers over øya og til
Tofino var ikke mer enn på 163 km. På veien over øya passerte
jeg nasjonalparken med regnskog og gigantiske trær. Jeg husker
det fra 29 år siden, men den var like imponerende nå.
|
|
28 og 29.09.13 - Vancouver Island
til Okanhagan
Dårlig være hele veien... Et
lite skilt i veikanten, andre dagen, viste til "Crowsnest
Inn", der tok jeg kvelden. Koselig restaurant, god mat og
hyggelige folk. Jeg ble der i to netter.
|
29.09.13 -
Vinområdet
Okanhagan (f)
Vinområdet Okanhagan ligger i British Columbia,
nærmere bestemt i området syd for byen Kamloops mot grensen
til USA. Området er også stor produsent av epler og annen frukt.
Ulempen med å besøke et vindistrikt i egen bil, med mange muligheter
til å smake er stor!! |
30.09.13 -
"Markens
grøde" i Keremeos (f)
Ørken og vann gir store og flotte avlinger.
Det var tydelig å se på frukt og grønnsakmarkedene som var langs
veien før innkjøringen til Keremeos. |
30.00.13 -
Frukt,
biler og traktorer! (f)
Det klør i fingerne for å gi disse flotte
traktorene og bilene som kun er ca 100 år gamle et nytt liv!Over
det amerikanske kontigentet er det titusenvis av restaureringsobjekter.
Vrakpant og orden gir ikke restaureringsobjekter, det er helt
klart! |
01.10.13 –
Keremeos til Chelan (f)
Det var et merkelig og spesielt landskap
å kjøre i. Totalt ørken hvor det ikke var vannet. Utrolig fuktbart
der det var vannet. Jeg har aldri sett så mange frukttrær samlet
på en plass. Mil etter mil med kjempestore frukthager, jeg tror
mest epler. Kjempestore fruktmottak og lagerhaller. I notatene
mine står det: Spesielt terreng, epler og grønnsaker, ørken
og grønt. |
01.10.13 –
Keremeos
til Chelan (f)
Vertskapet på vingården Crowsnest anbefalte
meg en snarvei til USA. Jeg skulle kjøre en liten lokal vei
til grenseovergangen Night Hawk. Og det var helt klart en liten
lokal vei med liten trafikk. Det betydde at dama ved grenseovergangen
hadde all verdens tid. ”2 stk appelsiner og 2,5 sitroner ble
konfikstert. Men geitosten som jeg hadde med fra Norge og supplert
i Ottawa reddet jeg. |
|
|
|
