Det er best å ha alt samlet i en mappe - for ikke å glemme å ta kopier som oppbevares et sted hvor man finner dem igjen skulle man trenge det!
Fordypning av stikkord senere!

Pass
Førerkort
Internasjonalt førerkort
Vognkort
Kopi av TÜV dokumentasjoner på ekstra utstyr til bilen Forsikringsbekreftelse på bil
Visum for de land dette er nødvendig
Helseforsikring
Vaksinasjonskort
Toll carnet
Laste og utstyrsoversikt

10.02.14 - Over grensen til Mexico ved Nogales

Prosedyren ved grensen var ganske omstendelig og som dere vil se utrolig tungvint lagt opp.

Jeg henvendte meg til passkontrollen, viste frem mitt norske pass og fortalte at jeg ville besøke Mexico noen uker. Jeg ble deretter spurt etter Visum. Da er det godt å ha lært leksa.
”I am a Norwegian, I do not need a Visum to visitt Mexico.” Rystelse på hodet, hans Engelsk var ikke av de beste.
”Please, look in your information, I am a Norwegian and I do not need a Visum.”
Så kom det en annen offiser med noen flere striper og visumspørsmålet var avklaret.
Så var det å fylle ut emigrasjons papirene. Og så det vanlige spørsmålet, hvor skulle jeg og hvilket hotell skulle jeg til. Jeg forsøkte å forklare at jeg bodde i bilen og var på vei gjennom Mexico til Guatemala!! Jeg fikk deretter en bunke papirer i handa og fikk beskjed om å gå til neste stasjon for å betale en turistavgift.
Men jeg har en bil også! "Later, later"!

Ved neste stasjon var det å gå gjennom alle spørsmål og papirer på nytt, men bilen ville ingen snakke om. Etter å ha betalt en turistavgift på ca 25 USD fikk jeg beskjed om å gå tilbake til første stasjon. Der fikk jeg utlevert registreringen som jeg må ha sammen med passet.
Deretter kunne vi begynne med bilen, den første stasjonen gjorde noen forberedene arbeider, og deretter til neste stasjon, som var den samme dama som jeg hadde betalt USD 25 til, 45 min tidligere. Hun studerte det Norske vognkortet med meget stor mistenksomhet. Jeg forsøkte å gå igjennom linje for linje, engelsken var slik jeg nå har lært i Mexico, på et elendig nivå. Det norske biltilsynet har et idiotisk system, om du må endre vognkortet pga tekniske forandringer, blir denne datoen som ny eier dato. Jeg viste frem bilen med nye fjærer og dekk i april 2013. Dama trudde dette var utløpsdatoen for vognkortet. Men alt ordnet seg til slutt, jeg betalte USD 250 for hele prosessen og ble fortalt at jeg ville få igjen USD 200 når jeg kjørte ut av Mexico, (depositum- custom) vi får se, jeg har min tvil.

Deretter tilbake til første stasjon for å få et nødvendig stempel. Jeg fikk også et klebemerke til å sette på frontruta, bilen har nå tillatelse til å være i Mexico 6 mnd. Jeg trudde nå at nå var alt i orden. Men den gang ej. Jeg måtte nå forlate parkeringsplassen og ut på veien igjen, der var det en bom!
På ny kontroll og spørsmål.
Passet og oppholdsbeviset ble nøye kontrollert. Bilens papirer, de jeg hadde fått en halvtime tidligere ble kontrollert og sammenlignet med klistrelappen i frontruta og med det norske vognkortet.
Nå tenkte jeg nå er det bare å kjøre videre, men den gang ej. Neste kontroll etter ca 150 m var toll kontroll, hadde jeg med ulovlige varer, Drugs and våpen. Nøye kontroll, gikk igjennom hele bilen.

Hele prosessen ved grensen tok over 2 timer.

<opp igjen>

Til Guatemala ved Mesilla

Grenseavviklingen på Mexikansk side gikk greit, tross noe ventetid pga en buss full med passasjerer som kom før oss i køen.
Bilklareringen gikk også greit, etter at understellnummer var kontrollert (jeg vet ikke hvor mange ganger det ble kontrollert i Mexico).
Deretter importtilatelsen behørig fjernet fra frontruta av tolleren. Jeg fikk kvittering på utførselen, og ble lovet at depositumet USD 200 skulle bli tilbakeført på min konto.

Deretter, etter å ha snodd bilen gjennom boder, folk unger og bikkjer, var det tollklarering på Guatemala siden.
Først måtte hjula desifiniseres NOK ca 40,-.
Deretter passkontroll, gikk også greit, men det vanlige spørsmålet om adresse i Guatemala. Vi fortalte at vi var på reise sørover til Panama og Argentina.
Deretter en annen bygning. Nå skulle bilen klareres. Tolleren lurte på hvilket land "Statens Vegvesen" var. Jose forklarte at dette var vognkortet i Norge.
Etter å ha fylt ut importtilatelsen med en finger på PC en og spurt Jose en rekke ganger om den norske teksten på vognkortet var det klart. Jeg var glad Jose var med!
Etter å ha betalt ca NOK 160 i banken ved siden av, kunne vi gå tilbake og hente importtillatelsen, klistre kjøretilatelsen på frontruta.
Ved bomen var det nøaktig kontroll av alle papirer en gang til. Til slutt ble bommen hevet og vi var i Guatemala.
Hele prossesen tok ca 2 timer.

<opp igjen>

Fra Guatemala til Honduras

En ordinær grensepassering består av følgende poster, i dette tilfellet mellom Guatemala og Honduras:

1. Utgående passkontroll i Guatemala.
2. Utgående klarrering av bilen, viktig med de riktige stempler og at bilen kvitteres ut i passet.
3. Inngående passkontroll tilHonduras.
4. Inngående klarrering av bilen til Honduras. Dette er den delen av prossesen som tar lengst tid.
5. Inngående tollkontroll av pass, kjøretillatelse og undersøkelse av "gods og gull"!
6. Desinfisering av bilens dekker.

Mannen som skulle klarere bilen inn til Honduras, var ikke av de raske, men etter en snau time var skjemaet ferdig og vi kunne kjøre til desinfisering og tollkontroll. Etter 2,5 timer løftet bommen seg, og vi kunne kjøre inn i Honduras.

<opp igjen>

Fra Honduras til Niqaragua

Vi fikk for første gang stifte bekjentskap med de såkalte hjelpere, de sloss om å få hjelpe oss igjennom papirmølla.
Med mye kaos kom vi oss endelig ut av Honduras. Litt over en time med skrik og skrål.
Jeg må heller ikke glemme pengevekslerne. De sloss også om å veksle nettopp dine penger. Jeg måtte sveive igjen sidevinduet for å få litt ro.
Neste stasjon, inn i Niqaragua.
Her var det litt roligere, også her dukket ”hjelperne” opp. Vi valgte også her å bruke hjelper. Den eneste hjelpen som var noe verd var å finne fram i labyrinten av hus og luker. Ikke et eneste skilt som viste hva som var hva.
Ved betaling til hjelperne ca USD 10 til 20 var det samme krangel om den avtalte prisen.
Etter den obligatoriske desifinisering av dekkene, igjen kontroll av pass og alle papirer var vi endelig igjennom, ytterligere 1,5 time var brukt.
Vår erfaring så langt; det er ikke mulig å passere grensene under 2 til 2,5 timers heft, skrik og kaos.

<opp igjen>

Fra Niqaragua til Costa Rica

Vi hadde bestemt oss for å klare oss uten "hjelpere", og det gikk bra. Men med eller uten hjelpere, kaoset var det samme.

Ut av Nicaragua, var det enda flere papirer å fylle ut enn når vi kjørte inn. Og som vanlig ingen skilter og ingen informasjon. på bygninger og ekspedisjonsluker.
Ut av Nicaragua 1 time og inn i Costa Rica 1, 5 timer.

Inn i Costa Rica holdt det ikke med en liten dusj på hjulene. Her var det automatisk anlegg som dusjet hele understellet. Det beste, det var gratis. Tidliger har vi betalt ca USD 5 for å desinfisere bilens hjul.

<opp igjen>

Costa Rica til Panama

Ut av Coste Rica gikk greit, passkontroll og klarering av bilen kun 16 til 17 minutter. Men Panama slo så langt alle rekorder, jeg har mistet tellingen på alle stasjoner og luker vi var innom.

Vi måtte dokumenter at vi hadde USD 500 i kontanter, vise frem flybilletter på utreise fra Panama osv. Klareringen på Panama side tok litt over 3 timer. Men til slutt kunne vi kjøre gjennom desinfiseringen. Her ble ikke bare dekkene spylt, men hele bilen. Jeg opplevde alle menneskene som vi måtte forholde oss til som uvennlige.

<opp igjen>

Ecuador til Peru ved Macara

Grensepasseringen ut av Ecuador gikk veldig greit, pass og bil ble ekspedert på mindre enn fem minutter. Passet inn til Peru, var også unnagjort på null komma null. Det kunne gått like greit å få bilen klarert for innreise i Peru. Men dessverre, tollbetjenten var ikke av de smarteste, han kunne heller ikke betjene det avanserte dataprogrammet han hadde fått tildelt som arbeidsverktøy.

Det begynte med problemet, Norge som registreringsland. Han fant ikke Norvege, lette og lette, hele alfabetet igjennom, men nei, Norge eksisterte ikke som land i hans computer. Jeg satt på en stol like ved siden av. Forsøkte å ha lange øyer. Dette kunne ikke stemme. Jeg fikk til slutt lov til å lete jeg også, om det var et land i den store verden som heter Norge. Om det var noe jeg var sikker på så var det det.

Og naturligvis, jeg fant det.

Navnelista på alle verdens land var en herlig blanding av spansk og engelsk. Og under N, fant jeg vårt kjære lille land, skrevet som Norway. Da var det problemet løst. Men det stoppet ikke der. Vi var begge enige om at jeg hadde en VW, det stod jo også i vognkortet, og bilen stod utenfor. Dataprogrammet kunne ikke overstyres. Nå var problemet og finne hvilken type WV jeg hadde. Alle muligheter ble forsøkt, han foreslo Cupe, men under Cupe, ingen Caravelle.

Jeg fikk igjen lov til å titte.

Av mulighetene som var gitt så jeg på spansk noe som kunne ligne på Multivan. Klikk på den sa jeg, og plutselig dukket Caravelle opp som en av flere muligheter. Problemet var endelig løst. Resten av dokumentet gikk greit å fylle ut med en finger; alle passdata, pluss adresse, førerkort med nr., årsmodell, chassis nr., osv. Nå er vi ferdig håpet jeg. Men da han skulle printe ut, forsvant hele dokumentet. Så var det å begynne på nytt igjen. Det samme gjentok seg, når han skulle printe ut, forsvant dokumentet. Løsningen ble at han fikk hjelp av en kollega til å finne den rette tasten. Jeg var nå så vant til et enormt tidsforbruk ved grenseovergangene, slik at jeg tok det med knusende ro og likegyldighet. Etter en god time satt jeg med den etterlengtede kjøretillatelsen i hånda!
Det må tillegges at det ikke var noen diskusjoner om mine papirer og kopier.
Ingen spørsmål etter fargekopier!

<opp igjen>